BERTIL GREGING

Tekst: Ingjerd Sandven for Tegnerforbundet

Bertil Greging (f. 1957) har gjennom hele sitt virke som billedkunstner jobbet innenfor mange forskjellige uttrykk. Fra strengt grafiske tegninger og malerier til fargesterke og ekspressive collage- og papirarbeider. På Tegnerforbundet viser han en rekke nye tegninger/collager uført på papir og papp.

Du er en kunstner som er vel etablert med relativt lang fartstid. Når skjønte du at det var kunstner du ville bli?

Jeg har alltid hatt stor interesse for tegning og behov for å uttrykke meg visuelt. Jeg kunne som barn falle helt i staver over hvordan stilken på et eple snodde seg gjennom skallet, eller se ansikter og figurer i flekkene på bakken. Jeg har alltid vært fascinert av visuelle elementer i omgivelsene mine, og inspireres fortsatt av alt dette jeg ser rundt meg. Jeg har tegnet så lenge jeg kan huske.

Hvor er du utdannet?

Jeg betrakter meg selv som selvlært billedkunstner. Det jeg driver med i dag, har jeg ikke lært på noen skole. Det kommer innenfra. Men jeg studerte på Westerdals Reklameskole og et år på Einar Granums Kunstskole på begynnelsen av 70-tallet. Det at jeg har avstått fra formell kunstutdannelse, ser jeg på som en stor fordel. Jeg føler meg ikke bundet av den akademiske kunstverdenens dogmer og regler. Min eneste ambisjon er å få uttrykke meg gjennom bildene mine og å ha en god arbeidsprosess.

Mange har påpekt at selv om du jobber innenfor mange forskjellige uttrykk, kan man lett gjenkjenne at det er ditt arbeid. Har du et tema du jobber ut i fra? Hva binder arbeidene sammen?

Nei, jeg jobber ikke ut i fra noe bestemt tema. Jeg opererer i mitt eget visuelle univers. Bildene mine kommer innenfra. Uansett hva jeg arbeider med, så føler jeg at jeg jobber med det samme bildet. Jeg er så integrert i dette billeduniverset at selv om bildene ser forskjellige ut, kommer de fra akkurat samme sted. Det er et slags sentrum hvor alt stråler ut fra.

Hvordan starter du arbeidet med et bilde, og hvordan ser arbeidsprosessen din ut?

Jeg kan plukke opp noe fra gulvet eller finne noe i en skuff som kan bli begynnelsen på et arbeid.

Så jobber jeg bare videre med dette utgangspunktet, impulsivt. Bildene er absolutt ekspressive i sitt uttrykk, men resultatet er aldri tilfeldig. Collagene blir til gjennom en prosess der de ulike delene flyttes rundt og festes midlertidig med tape, før de etter nøye vurdering frem og tilbake limes permanent til bakgrunnen. Jeg har aldri ønsket å bevege meg inn i den digitale verden. Det bør helst vært så kort avstand som mulig mellom idé, tanke og ferdig verk. Det hender jeg fotograferer bildene mine i prosessen. Forminskingen som skjer i kameraet tydeliggjør komposisjonen. Jeg kan snu det opp ned, eller på siden, og betrakte det fra flere vinkler. Måten jeg jobber på i dag skiller seg kraftig fra tidligere i min karriere, da bildene mine ofte var strengt grafiske. Jeg laget små nitidige skisser som jeg så overførte til det store lerretet. Jeg ønsket på et tidspunkt å gå videre. Jeg ble rett og slett deppa av denne måten å jobbe på. Å jobbe mer direkte og ekspressivt og impulsivt med bildene mine var en løsrivelse fra perfeksjonismen. Tegnebiennalen i 2002 var et vendepunkt i så måte.

Hvilke typer teknikker og materialer bruker du?

Jeg blander mange teknikker. Oljestift, tørrpastell, akrylmaling, grafittspray, maskeringtape, blyant, pensel og collagelim blir brukt om hverandre. Jeg kan skjære og rive opp tegninger og bruke de igjen i et annet arbeid. Ofte bruker jeg materialer jeg finner i bakgården, treplater, papp o.l. som jeg tar med meg til atelieret.

Er det noen spesielle kunstnere du er inspirert av eller som du vet har påvirket deg?

Da jeg studerte på Westerdals jobbet jeg mye med former, flater og streker. Dette formspråket tok jeg med meg inn i kunsten, men har etter hvert blitt mer ekspressiv og impulsiv. Jeg har selvsagt også blitt påvirket av tidligere kunstnere som for eksempel Jackson Pollock, Basquiat og ikke minst vår egen Jan Groth. Jeg var veldig fascinert av den svarte streken hans allerede som13-åring.

Hvor lang tid bruker du vanligvis på et arbeid?

Jeg kan jobbe med et bilde i en dag, en halv time, eller flere uker. Som regel jobber jeg med flere store bilder parallelt. I atelieret mitt kan det ofte være et kaos av tegninger, plater, kull og spraybokser. Jeg stifter alle de ferdige bildene på veggen lag på lag. En gang i mellom tar jeg en skikkelig opprydning i atelieret, men jeg trives i kaoset som oppstår i prosessen. Tegninger ligger strødd på gulvet, og i dem kan jeg plutselig oppdage elementer jeg ønsker å bruke for å bygge opp et nytt og større bilde.

Hva skal du vise på Tegnerforbundet denne gangen?

Det blir papir- og papparbeider, og også arbeider på treplater. Det er bilder jeg har jobbet med den siste tiden. Hodeformene går igjen, noe tittelen ‘Pappskallepapirarbeider’ henviser til. Tittelen kan også gjerne oppfattes litt tvetydig og selvironisk.

Velkommen til åpning i Tegnerforbundet!